ET SAMARBEID
— PÅ TVERS AV ALDER, YRKE OG BOSTED

KORKA er et samarbeidsprosjekt hvor privatpersoner, skoler og næringsliv fra alle kanter av Norge har samlet på korker fra melk- og juicepakker. Dette har ført til en noe uvanlig vandreutstilling hvor hovedattraksjonene er en 8 meter, flygende skulptur. Foruten ivrige korkesamlere, består prosjektet av klatrere som bidrar under oppheng, aktører som stiller med utstillingsplass, frivillige som bidrar med organisering med flere. Prosjektet er på initiativ, og administreres, av kunstner Sukhi Karlsen.

Skulpturen er laget av korker som det er blitt boret hull i, så er de tredd på et nylonsnøre og videre vevd sammen til store tepper. Teppene er så festet til et skjelett av stål. Engasjementet har vært og er fantastisk. Over 84.000 korker ble levert til prosjektet og nå bidrar frivillige og andre aktører til at utstllingen kan spre glede og ettertanke på sin vandring gjennom Norge. Fokusområdene kan oppsummeres gjennom tre punkter: kunstglede — samarbeid — miljø.

Svært mye plastavfall er på avveie. I naturen brytes ikke materialet (PE) ned, men slites i mindre biter, og konsekvensene er alvorlige. Til eksempel mistolker maritime dyr verden over plast for å være mat, noe som sulter og skader dyrene. På kort tid har dette ført til at flere arter har blitt utryddningstruet. Kunstner Chris Jordan har tatt tak i dette gjennom The Midway Project hvor han gjør en sterk skildring av albatrossen og utfordringene den har møtt. Men problemet finnes også her i Norge. En undersøkelse ved Lista fra 2003-2006 viste at et utvalg av fuglene hadde et gjennomsnitt på 51,8 biter plast i magen, 42 % over grenseverdien. Dette setter i gang mange spørsmål. Hvordan reagerer vårt mikro-,  meso- og makrofauna på stoffet og giftene som følger med? Hva gjør vi når plastbitene er for små til å plukkes opp? Hvor havner de da — er det ok med plast i i drikkevannet? For å nevne noe.